Ingen lærte noe som helst av finanskrisen, og nå har vi nye enorme tap

Da finanskrisen startet for alvor i 2008, husker jeg den tøffe påkjenningen jeg hadde som følge av den enorme usikkerheten. Den eneste gangen i mitt liv jeg har hatt tilsvarende stress, var 22. juli, da jeg var på vei til jobb og var like foran Statsministerens kontor da bomben gikk av. 
Det at belastningen var i samme størrelsesorden, sier mye om hvor stor belastning finanskrisen faktisk var. Usikkerhet er usikkerhet. 
Jeg tapte ingen penger i finanskrisen, da jeg ikke hadde mulighet til å investere i den tiden, så jeg kan ikke håpe å forstå hvor stor belastning det var for de som måtte bære store tap. Jeg er veldig glad jeg slapp å føle det på kroppen. Men veldig mange rundt meg følte det. Og mange tragiske skjebner kom ut av det.
Nå er vi i 2015, og alt er tydeligvis glemt. 
To ting har skjedd i det siste som tilsier at ingen lærte noe som helst i finanskrisen. Det ene er oljebransjen som har tatt enorm risiko i form av belåning for å maksimere inntekter, samtidig som norske privatpersoner og bedrifter har bokstavlig talt risikert hjemmet sitt for å ha litt lavere utgifter - i form av valutalån i sveitsiske franc. 
I den brilliante bloggen til valutaekspert Peter Warren, summerer han opp elendighetene: 
"Ifølge DN fikk 1200-1300 privatkunder i Stavanger ufrivillig økt gjelden sin med kr. 375 millioner i går Det tok bare 20 minutter for sveitserfranc å stige hele 28% mot norske kroner. 

Gjeldsøkningen på NOK 375 millioner gjaldt bare kundene til SR-Bank, som ifølge DN skal være en av de største aktørene i formidling av valutalån. Denne banken har alene formidlet valutalån tilsvarende 2,5 milliarder kroner. På landsbasis er beløpet langt større og vi snakker trolig om valutatap på flere milliarder kroner. 

På det verste igår var tapene til SR-Banks kunder alene på kr. 900 millioner."

Samtidig ser vi at olje-selskapene og oljeservice-selskapene nå må skjære ned kraftig, bare måneder etter de ansatte alt som kunne krype og gå av oljearbeidere. Dette samtidig som en hel verden var vitne til en vanvittig oppskallering av skiferolje-sektoren i USA, som burde vært en advarsel om for mye tilbud i forhold til etterspørsel. Etter det jeg vet, var det kun én person i Norge, DNBs Torbjørn Kjus, som korrekt greide å gjøre tilbud/etterspørsel-matten før fallet. 
Dette, til tross for at tallene er tilgjengelig for de fleste. Oljepengene var bare så søte, at de ikke greide å holde seg unna. 
Alle skulle maksimere oppsiden sin. Det samme har vi sett med valutalån. 
I oljebransjen er det lite man kan gjøre for å begrense overdreven spekulasjon, og det ligger veldig naturlig for bransjen å holde på slik - ettersom det alltid har vært litt ville vesten. 
Men at SR-Bank og andre banker har fått lov å la kundene spekulere i valuta med boligen sin, er helt utrolig. Her burde Finanstilsynet og andre sagt blank nei. For i 2008 var det et voldsomt kjør på valutalånene. De burde lært og endret reglene. 
For mens tilsynet i stor grad er bundet av europeiske tilsynsmyndigheter når det kommer til de selskapene som har drevet med ren valutatrading (som mange går konkurs i dag forøvrig), så har de full kontroll, makt og ansvar for å sørge for at bankene opptrer ansvarlig og fornuftig. 
Jeg synes synd på de mange som nå risikerer å miste sine hjem, som følge av økt gjeld på over 20% i løpet av minutter, men det er dessverre lite en kan gjøre, annet enn å ta tapet. 
Men vi kan prøve å lære denne gangen. Men jeg tviler. Når vi ikke lærte etter finanskrisen, så er det vel usannsynlig å lære denne gangen. 
Vil du vite mer om hva som skjer i forbindelse med Sveits og alt rundt, er det bare å følge med på Twitter; @finansakrobat , da jeg har skrevet mye om saken det siste døgnet. 

Hør på han om du planlegger å investere i 2015



Mark Dow er en tidligere forvalter, nå investor, som har bakgrunn fra IMF og en det amerikanske finansdepartementet. 

I den siste episoden av AFP, A Finance Podcast, snakker vi med Dow om markedene nå og i 2015.

Dette er gratis råd fra en av de smarteste finanshodene der ute: 

Dette er åttende episode av AFP, A Finance Podcast, som er tilgjengelig på iTunes og en rekke andre tilbydere. Finner du den ikke i appen, kan du legge inn denne urlen i appen din: http://afinancepodcast.libsyn.com/rss. Podcasten er laget av Sverre Rørvik Nilsen, best kjent som @finansakrobat på Twitter.  

Slik kommer du på forsiden av en avis


Foto er public domain

I Norge finnes det hundrevis av medie-rådgivere, ti-talls store PR-byråer, utallige millioner brukes av selskaper og alt handler egentlig om en ting. Oppmerksomhet. 

Selv om mange har snakket om mediedød, er det fortsatt slik at forsiden på Dagens Næringsliv råder høyest i næringslivet, og en stor del av denne armeen av medierådgivere handler om å snike seg inn der. 

Derfor tenkte jeg å dele triks til hvordan dette oppnås, og hvorfor lesere bør være veldig skeptisk til slike saker. 

  • Kom med en vill uttalelse, gjerne i strid med etablert konsensus. Dette er en sikker suksess
  • Er boligmarkedet opp, spå dramatisk nedtur. Husk å bruk ordet "dramatisk"
  • Er renten høy, spå rentefall. Husk å kall det "stup", slik at det kan bli en fin tittel
  • Har aksjemarkedet falt i noen dager, og folk er redde; spå ragnarokk. Bruk gjerne ord som "ragnarokk" (alle ønsker å være positive etter fall)
  • Si at kongen må avsettes eller at norske skiløpere kan være dopet. Dette vil garantert få deg på forsiden, men kan få litt uheldige konsekvenser. Spesielt det siste temaet
  • Si noe smålig og ekstremt
  • Klag på noen som sier noe smålig og ekstremt. Sammenlign gjerne med noe ekstremt for å gjøre ditt poeng

Bonus

Som følge av at medieomtale ofte måles i kroner og øre av mange, er det ofte knyttet konkrete bonuser til slik omtale. Derfor er det kanskje ikke så rart at de som ofte pryder forsidene av Finansavisen og Dagens Næringsliv også er de som har slike bonuser. 

Mediestrategien er enkel. Gjør det du må for å være på forsiden, og du er sikret bonus. I 2014 har vi fått noen nye konger på å uttale seg i hytt og gevær. Jeg har forlengst sluttet å høre på disse. Men arbeidsgiverne jubler. For de anser dette som gratis reklame. 

Da er det ikke så farlig om noen faktisk har fulgt de tidlige og feile analysene og tapt store mengder penger. 

For det er faktisk ingen som sjekker hvordan det gikk i etterkant. Det eneste eksemplet på dette, er vel Finansavisens boligbarometer, som gjør en fin jobb med å holde disse spåmennene i nakken. 

Men det er ingen som dekker hvor bra en aksjeanalyse var. Aldri. Selv om den prydet forsiden på en avis. Den lovet enten krise eller gull og grønne skoger. 

Men ingen bryr seg, for det er fortiden og det er nye forsider som må skrives. 

Gjerne så er det noen som forteller hvor et verdipapir "skal", selv om alle vet at det er klin umulig å spå slike ting. 

Så hvorfor er dette viktig? 

En ny analyse skrevet av Jerker Dernell fra Oxford og Christina Fang fra NYU gjør en særdeles bra jobb i en bevise at de som treffer på ekstreme spådommer, over tid er elendig analytikere. Så om noen "spådde finanskrisen" eller "traff blink på aksje", så er det ofte en indikator på at de IKKE er gode analytikere, snarere enn det motsatte. 



Årsaken er enkel; de har generelt mange ekstreme analyser, og vil dermed stå ut som den eneste som "spådde finanskrisen" eller noe lignende. Det mest enerverende eksemplet på dette er vel Albert Edwards, som er den mest gjennomsyrede negative spåmannen noensinne. Alle som følger hans investeringsråd må ha gått konkurs hundrevis av ganger. Likevel er han i norske og utenlandske aviser hver gang en ny analyse kommer ut. 

Hvis du virkelig vil se "spådommer" om noe, så trenger du ikke ring noen. Du ser det i finansmarkedene. Ingen profilerte analytikere, med unntak av den brilliante Torbjørn Kjus i DNB Markets som så skiferolje-revolusjonen komme (han kommer aldri med ekstreme spådommer forøvrig, dette var en ekstremt grundig analyse), men olje-forwards tegnet et klart og tydelig bilde av et fall i oljeprisen. 

Som du kan se i bildet under, viste forward-kurven før fallet betydelige veddemål på oljeprisfall. Nå er grafen motsatt. Oljeprisen kommer trolig til å stige. Hvorfor? Ikke fordi noen analytikere greier å komme på en forside, men fordi markedskreftene peker dit.




Forøvrig leser jeg ikke så mye aviser lenger. Jeg har gått lei. Jeg bruker stort sett Thomson Reuters Eikon, Twitter og Reddit. Trenger ikke mer enn det. 

Tiårets beste analyse


Foto: DNB

I finans lønner det seg ofte å stikke seg ut, og mene noe annet enn majoriteten. Så lenge du har gjort en korrekt analyse. Men i det du gjør det, kan det ikke virke så lønnsomt.

Torbjørn Kjus i DNB Markets gjorde en slik analyse. Og traff midt i blinken. Det heter "å være kontrær", at en tror på noe andre ikke tror på. Dette må ikke forveksles med de som kommer med håpløst optimistiske eller pessimistiske spådommer i håp om oppmerksomhet.

En real kontrær analyse er basert på dypdykk i data og en stor grad av egenanalyse.

Når du treffer, og er tøff nok til å holde på ideen eller handelen, mens en helt verden ler av deg for å tenke annerledes, så kan det være at du unngår de verste fellene i finansmarkedene.

De mest kjente eksemplet på dette, er forvalterne John Paulson og Kyle Bass. Begge var veldig skeptisk til det amerikanske boligmarkedet, og tjente gode penger for sine andelseiere, mens resten av finansverden smeltet i 2008. I ettertid har det vist seg at det kan være vanskelig å treffe med alle sine spådommer, noe John Paulson har fått føle for alvor, med sitt store veddemål på gull.

I Norge er det ofte en stor grad av synkronisering av meninger og handel. Noe du hører veldig ofte, er spørsmål som; "Er du bull eller bear"?. Slike forenklede syn på komplekse finansmarkeder er rett og slett deprimerende. Selv om noen forsøker å markedsføre seg som guruer og spåmenn. Vil du vite hvem de er, er det bare å lese FA eller DN. De mener mye om mangt, men går man spådommene i sømmene, oppdager man at myntkast er omtrent like bra. Eller bedre.

Det er vanskelig å spå. Men det som er enda vanskeligere, er å gjøre hjemmeleksene dine enda bedre enn alle andre.

Og få personer i Norge har hatt mer rett de siste årene, enn den da mye latterliggjorte Torbjørn Kjus i DNB Markets. Han var en av de aller første i verden til å se hvor stor betydning amerikanske skiferolje og gass ville ha på markedene.

Han ble verbalt angrepet av media, andre analytikere og markedsaktører, og utledd i flere år - mens oljeprisen holdt seg stabil.

Men Kjus markedsførte seg ikke som noen spåmann. Han sa at han trodde prisen ville falle "på sikt", og analysen handlet om de neste 5-10 årene.

Men den slo til etter bare to. For da oppdaget resten av verden de han oppdaget i 2012. Og oljeprisen har kollapset. Hadde folk vært mer åpne for kontrære meninger som den frontet av den brilliante Kjus, og kanskje forsikret sine oljetunge porteføljer, så kunne kanskje norsk finans ha vært litt mer forberedt på katastrofen som kom høsten og vinteren 2014.

Med nordsjøolje like over 60 dollar fatet, er det full krise i oljebransjen. Det er trist å se store nedskjæringer og kraftige investeringskutt. Han en vært litt mer edruelig i sin tilnæring, kunne en kanskje unngått noen av disse problemene.

Da hjelper det lite at de samme som latterliggjorde Kjus i 2012, nå forsøker å underby hverandre med lavere og lavere oljepris-estiamter. Too little, too late. De som opprinnelig hørte på Kjus, har hatt et knallår. De som hørte på resten, sånn som flyselskapene, har unødvendig kjøpt beskyttelse for høy oljepris, og gått glipp av betydelig gevinst med lavere drivstoff-priser.

Alt som er viktig i finans lest på 40 sekunder


Keep your eyes on the money.       Foto: Darin House / Creative Commons

Av og til kan det være en god idé å "restate your assumptions". Her er mine:

12:50, press return.

Norge misforstår Uber og bør endre loven


Foto: Uber

Skrevet av Sverre Rørvik Nilsen, @finansakrobat på Twitter.

Helt siden jeg tok min første Uber-tur for litt over ett år siden i San Diego, har jeg vært frelst. Derfor er jeg meget fornøyd med at Uber har kommet til Norge. 

Men det er mange som, i slående likhet med lanseringen av Lidl i sin tid, har gått til voldsomme angrep på denne biltjenesten uten å ha prøvd den eller å tilsynelatende helt vite hva det er.

Prominente politikere opptrer som dommere, mens avisene tilsynelatende lar taxinæringen angripe Uber tilnærmet uten tilsvar. Derfor måtte jeg skrive ned dette, for å skape litt balanse.

En biltjeneste - ikke taxi

Årsaken til at Uber skaper gnisninger i Norge, har å gjøre med hvor biltjenesten kommer fra, og hvordan en frakter mennesker i Norge. 

I San Francisco, New York eller London er det ikke unormalt å benytte seg av biltjenester istedenfor taxi. Dette er normalt finere biler, dresskledte sjåfører og vesentlig høyere priser.

Det er ingen tradisjon for slike tjenester i Norge, annet enn for politikere.

Dermed faller Uber mellom to stoler i det norske regelverket, og blir stemplet som pirattaxi-virksomhet. Dette er en håpløs karakteristikk av et selskap som ville vært det fjerde mest verdifulle om det var notert på Oslo Børs.

Jeg har møtt ansatt nummer én etter grunnleggeren, og hørt historien om hvordan selskapet lykkes i motstrøm helt fra dag én. Det kan nevnes at det første som skjedde når Uber startet i San Francisco, var at de ble truet med tilsvarende livstid i fengsel og millionbøter. Uber ignorerte det åpenbart overdrevne kravet, og lokale myndigheter fulgte ikke opp. 

Nå lever Uber fint i de fleste etablerte byer. De har tilpasset seg forskjellig i byer, og gjort omfattende avtaler om samarbeid. 

Norge har nå en fin mulighet til å skape arbeidsplasser, samt å gi rom for en ny type tjeneste i Norge. Biltjenesten. Det kan vært greit at også vi som ikke er politikere kan få tilgang til slike tjenester, om vi er villige til å betale for det.

Regulering behøves ikke

Når det kommer til tvang om regulering som taxivirksomhet for Uber, vil jeg si at regulering er overflødig, pga Ubers stemmesystem. For å være sjåfør i Uber, må du opprettholde en viss poengsum. Dette er en snitt av alle som har sittet på med deg, gitt via appen til Uber. På samme vis får du også poeng av sjåføren, og faller du under en viss sum, kan det bli vanskeligere for deg å bli plukket opp. 

Sagt enkelt, så lønner det seg ikke å være drittsekk i en Uber. Enten du er passasjer eller fører. 

I tillegg har du mulighet å varsle Uber direkte om noe skulle skje. Enten om sjåføren kjører for fort, er beruset eller oppfører seg upassende. Det finnes i dag ingen enkel løsning for slik tilbakemelding i taxier, men for Uber er det tilgjengelig etter hver tur. 

Det har tidligere vært skrevet mye om kvinner som føler seg truet i taxier, noe som ikke vil være et problem i Uber. Kort fortalt; er du ikke hyggelig, mister du jobben. 

Jeg har ingen kobling mot Uber, enten direkte eller indirekte. Annet enn at jeg er glad de har kommet til Norge og at jeg kommer til å bruke dem istedenfor taxi.

Det er fint med et alternativ til taxi. 

24 finans-stjerner på Twitter


Foto: Jeff Turner/CC

Mitt navn er Sverre Rørvik Nilsen, men jeg er nok mer kjent som @finansakrobat på Twitter. Jeg har vært aktiv på Twitter siden 2009, og siden 2011 har jeg for tatt det på alvor. 

Det hele startet mens jeg ennå var journalist, noe jeg ikke har vært på noen år nå, da jeg fant ut at selv om jeg skrev om finans, så viste jeg alt for lite. Dette er forøvrig tilfelle for mange av som skriver om finans. De sitter på utsiden, og aner veldig ofte ikke hva som foregår.

Så hva gjør du da om du vil bli kjent med nye folk innen finans, få nye kontakter, lære nye ting eller bare holde deg oppdatert?

I gamle dager var slike nettverk og informasjon veldig godt beskyttet av en liten enhet. Ofte satt også disse i hver sine byer, i hver sine land og det var veldig begrenset med overføring av ideer mellom disse. Dette er også årsaken til at nordmenn stort sett handlet aksjer på Oslo Børs. Det var en helt klar informasjonsfordel, og var så du så heldig å bli foret med informasjon fra megleren din om hvem som kjøpte hva og planla å kjøpe hva, så kunne du ha en betydelig fordel som investor. 

To store ting endret alt dette. For det første er det nå ingen barrière for å investere på hele jorden (til lave kostnader), og for det andre er det et gigantisk nettverk av finansproffer og amatører som fritt og gratis utveksler informasjon. Sistnevnte er Twitter, et sosialt nettverk mange i Norge stort sett assosierer med dårlige vitser og Morten Ramm.

Men Twitter kan være en utrolig verdifull kilde til informasjon og nettverksbygging. Personlig har jeg brukt dette til å bygge opp mesteparten av min kunnskap om finans og et globalt nettverk av folk jeg stoler på og gjør forretninger med. Og jeg er ikke alene.

Så om du står her på bar bakke og følger kun Morten Ramm og en håndfull andre vitsemakere, tenkte jeg at jeg skulle sette opp en liste over de finanstwitrerne du bør følge, og hvorfor.

1. @TheStalwart - Joe Weisenthal har endret hvordan folk gjør journalistikk. Han skal nå få et TV-program på Bloomberg, men om du lurer på hva som betyr noe akkurat nå, kan du være sikker på at han er på saken.

2. @Sebastiangaly - Societe Generales beste analytiker. Han er uredd og sylskarp. Han jobber stort sett med valuta og global makro. 

3. @Pawelmorski - Han skriver under et pseudonym, men jeg kjenner han i virkeligheten og kan forsikre om at han forvalter enorme mengder. Han er i en stilleperiode nå, men tror han kommer tilbake snart. Fenomenalt smart fyr. 

4. @John_Hempton - En av de mange hedgefond-forvalterne som er på Twitter. Han forvalter omlag 600 million dollar, og er kjent for sine esoteriske begrunnelser for sine shortsalg. Veldig interessant fyr.  

5. @Ritholtz - Barry Ritholtz er en skarp fyr som er i en ny skare av forvaltere, med fokus på lave priser og solide produkter. 

6. @ReformedBroker - Josh Brown er finanstwitters morsomste mann, men han er også fenomenalt skarp. Han jobber for Barry, og produserer mye innhold hver dag. Han er en av de beste jeg har vært borti til å lese sentimentet i markedet korrekt. 

7. @pmarca - Marc Andreessen er en av vår tids smarteste menn, det er jeg overbevist om. Han deler mye og samtaler mye. Hvor ofte kan du snakke direkte med en av verdens beste investorer? 

8. @DavidSchawel - David er kanskje en av de mest universelt vel-likte personene i finans. Han forvalter penger i et obligasjonsfond og produserer en del innhold. Meget smart. 

9. @HowardLindzon - Howard er en venturekapitalist som har fingeren rett på pulsen og jobber knallhardt. Driver det Twitter-baserte sosiale nettverket Stocktwits. Fin fyr. 

10. @IvanTheK - En person som deler uhorvelig mye på Twitter, men når du først har fått smaken på han, er det bare stas. Han er et mysterium, men jeg mistenker han er en pensjonert finansfyr. Bor i New York og har ganske mye fritid. 

11. @mark_dow - Det er helt utrolig at Mark deler så mye som han gjør. Han kommer fra IMF, har forvaltet milliarder, og forvalter nå en betydelig sum penger. En av de smarteste jeg har møtt i mitt liv og han deler veldig mye av sine innsikter. God å lese markedet. Har god trackrecord. 

12. @barnjek - Nok en finansfyr som skriver under pseudonym, men jeg kan også bekrefte at han er the real deal. Intens fyr, med fenomenal innsikt i Sentral og Øst-Europa. 

13. @PeterCWarren - Dessverre er han ikke så aktiv, men best i Norge på finans. Alle bloggene legges ut via Twitter, og de er av ekstremt høy kvalitet. 

14. @economistmeg - Veldig dyktig økonom, som lever av å tenke. Og hun lever godt av det, så det sier vel sitt. 

15. @spbaines - Forvalter med skarp tunge. Ikke så veldig aktiv, men en fin fyr. 

16. @SardonicaX - Michelle er en forvalter fra Geneve, som jeg jobber med. Vi har blant annet en podcast vi lager omtrent en dag i uken. Hun er ekstremt smart, og obligatorisk å følge på Twitter. 

17. @RichardPaulsen - Richard er tidligere megler, nå kommentator. Han skriver daglige rapporter på Nordnetbloggen, og deler noe via Twitter. Veldig skarp.

18. @NicTrades - Oljetrader fra London. Hun er smart og har holdt på lenge. Mye gode innsikter. 

19. @TradeDesk_Steve - Med Steve, så trenger du ikke Bloomberg-terminal. Iallefall ikke for nyheter. Tweeter headlines dagen lang. 

20. @M_McDonough - Bloomberg-økonom som er en sjelden rase. Virker å tenke som en risikotager i markedet. Veldig mye bra informasjon. 

21. @gusbaratta - Er market maker av en rekke statsobligasjoner. Du kommer ikke nærmere det markedet enn han. 

22. @cullenroche - Ivrig blogger. Veldig smart. En enkel person å følge for alle med økonomisk interesse.

23. @timmyconspiracy - Charlie er skotte med god humor og lang erfaring som forvalter. Nok en anonym forvalter fra London. 

24. @dsquareddigest - Dan har pensjonert seg i ung alder og reiser jorda rundt. Men skriver mye om markedet. Veldig dyktig. Spesielt på banker. 

 

Hvis du vil bare ha finans, og mye av deg, kan du også følge meg på Twitter: @finansakrobat

Akkurat i det historiens største økonomiske eksperiment var over, kom Japan på banen


Foto: tenaciousme

De siste seks årene har Den amerikanske sentralbanken gjennomført det største økonomiske eksperimentet noensinne. Og nå er det altså over. Samme uke som det tar helt slutt og Den amerikanske sentralbanken trykker på bremsen, tar Den japanske sentralbanken springfart og hopper på gassen. 

Investorer bare smiler og rister på hodet, samtidig som de shorter mer yen. 

Men først, la oss se på hva USA har funnet på siden finanskrisehøsten.

I perioden 2008 til i dag, så har Den amerikanske sentralbanken pumpet inn litt i underkant av 4000 milliarder dollar inn i den amerikanske økonomien. Dette har blitt gjort gjennom en rekke virkemidler, men i all hovedsak dreier det seg om kjøp av verdipapirer i det åpne markedet. 

De har kjøpt enorme mengder amerikansk gjeld. Ironisk nok. 

Denne uken tok dette slutt, og det har vært et uke mange har ventet i spenning på, og foreløpig har det forbigått uten nevneverdig drama. 

Men jeg, i likhet med mange andre, venter at dramaet skal ta seg opp fremover, av den enkle grunn at den største kjøperen av verdipapir i historien - nå har trukket seg helt ut. 

Men det betyr ikke at alt skal rase. Snarere tvert i mot venter jeg opptur på de globale børsene. Men det betyr ikke at jeg mener det er lurt å salte ned penger i aksjer nå. 

En av triggerne for global børsopptur kan ligge i Japan. For selv om Japan som nasjon ikke er like sterk som den en gang var, ligger den ikke nede med brukket rygg. Nå belånes alt til pipa og en håper inkassoselskapet ikke ringer. 

I dag valgte Den japanske sentralbanken øke sine kvantitative lettelser betraktelig, noe som absolutt ikke var ventet, og sendte japanske aksjer rett til væres (5%), mens verdien på japanske yen stupte. Ønsket til Japan har hele tiden vært å svekke sin egen valuta, i håp om å kunne enklere konkurrere med sin store eksport-industri.

Dette er det en kaller en valutakrig. Alle vil, ironisk nok, være svakest.  

Verdiøkningen for japanske aksjer satte fyr på det som var av markeder i dag, samtidig som det også påvirket både olje- og gullprisen kraftig. I negativ forstand. 

Så nå sitter vi her da, på Halloween, og sitter å ser at den ene sentralbanken drar i bremsen, mens den andre trykker knall hardt på gassen. 

Hva skal vi egentlig tenke? 

Jeg ville vært forsiktig i perioden fremover, og tatt enhver opptur for aksjer og andre eiendeler med fatning. Det er mange som har tjent mye penger i Norge de siste årene, så kanskje disse elleville oppturene er gode tidspunkt for å redusere risikoen. 

Dette er ikke noe noen økonomisk rådgiver ville sagt til deg, og jeg er heldigvis heller ikke det. Jeg bryr meg ikke om hva du gjør, men jeg vet en ting: 

Livet er bedre når du gir litt faen. 

Liker du det jeg skriver, må du gjerne følge meg på twitter: @finansakrobat. Du kan også høre min nye podcast, A Finance Podcast. 

Forventer vill børsopptur - så kræsjlanding

Dette er fjerde episode of finans-podcasten A Finance Podcast (AFP), som er tilgjenglig på iTunes, Stitcher og i mange andre tjenester. Finner du den ikke i din podcast-app, kan du legge inn RSSen direkte: http://afinancepodcast.libsyn.com/rss

Podcasten lages av Sverre Rørvik Nilsen, kanskje best kjent på Twitter som @finansakrobat.

I den siste episoden av AFP - A Finance Podcast, var gjest trader og tidligere britisk politiker Ed Matts gjest. 

Ed benytter seg av en metode kalt "fraktal analyse", hvor en bruker historiske mønstre i markeder for å forsøke å spå fremtiden. Dette er ikke tradisjonell teknisk analyse, men tar utgangspunkt i lignende prinsipper. 

I episoden snakker Ed og Sverre om hva som kommer til å skje når denne uken Den amerikanske sentralbanken avslutter sin seks år lange prosess med å støtte opp markedene. 

I tillegg diskuterer Ed og Sverre Eds seneste prognose, hvor hans analyse viser at aksjemarkedet kommer til å ruse kraftig frem mot neste sommer. 

Og hva kommer etter det? Ed tror en krise på linje med 1929. 

Hør episoden, og abonner på podcasten. 




hits